Sunday 30 January 2011

Burns night

Helgens begivenhet var Chris Mailes Burns night-arrangement som ble holdt iht. tradisjonelt program i Ingeniørenes hus i Oslo. Chris innledet med sekkepipe ved bordsettingen. Deretter var det velkomsttale og "The Selkirk Grace" før forretten som var en "Cock a leekie" suppe. Deretter ble haggis'n båret inn til sekkepipemusikk for oppskjæring, og Chris fremførte "Address to a haggis". Så kom hovedretten: "Haggis, neeps and tatties". Norman Henderson holdt tale om Robert Burns før det var klart for Cranachan til dessert. Deretter var det klart for kaffe og sanginnslag ved Wilma Kennedy, Chris' "Toast to the Lassies" og Wilmas "Reply from the Lassies". Hvor kommer så whiskyen inn i bildet? Det var fem bord. Hvert bord hadde ett destilleri som tema. Og destilleriene? Glenmorangie, Macallan, Glenfiddich, Jura og The Glenlivet. Selv satt jeg ved Glenfiddich-bordet.

Til forretten var det Glenfiddich 15 år Solera Reserve. 40%. Lagret på en blanding av sherry, bourbon og nye eikefat. Rik og fruktig med sitrus, honning, rosin og vaniljetoner i duften. Fyldig, krydret og eikepreget smak. Fruens favoritt.

Til hovedretten var det Glenfiddich 12 år Caoran Reserve. Friske aromaer av epler og pærer med en noe røyk. Smaken er søt med røykpreg.

Til desserten var det Glenfiddich 21 år Gran Reserve. Sjokolade, rosiner og vanilje. Sluttlagret på romfat, hvilket kom klart fram i aroma og smak - uten at det dominerte den opprinnelige karakteren. En god whisky som er min favoritt blant kveldens tre whiskyer.

Avslutningsvis var det allsang med "Auld lang syne". Et arrangement til terningkast seks. Det var utmerket mat, en solid dose Robert Burns, god drikke og i underkant av 60 personer i godt selskap. Synd ikke flere benyttet anledningen til å delta. Det var ikke spesielt mye fokus på whisky, så arrangementet egnet seg også godt for den bedre halvdel, som ikke nødvendigvis har den samme whiskyinteressen. Haggis'n var heller ikke til å ta skrekken av - skikkelig god. Håper på et nytt arrangement neste år. Stor takk til Chris.

Sunday 16 January 2011

Whiskysmaking på The Whisky Bar

Vi var en gruppe som bestilte whiskysmaking på The Whisky Bar i Oslo med Eirik som guide. Vi overlot til Eirik å plukke ut whiskyene basert på at de skulle representere et bredt spekter. Utvalget ble som følger:

Auchentoshan 1998, en 12 år gammel whisky lagret på sherryfat. Styrke 54,6%. Dette var definitivt ikke min favoritt. Jeg syns Auchentoshans snille råsprit ble overkjørt av fatpreget.
Glengoyne 17 år, 43%. Glengoyne er kjent for sine whiskyer som er uten røyk. 17-åringen er lagret på sherryfat. Dette er en lettdrikkelig snill whisky som får tankene til å gå i retning Irland.

Benromach 25 år, 54,2%, destillert 1981, tappet 2006. Den er lagret på refill sherryfat. Whiskyen har en kraftig krydret sherrykarakter, men er samtidig svært rund og fin. En av mine to favoritter fra smakingen.

The Glenlivet Nadurra 16 år, 48%, non-chill filtered. Dette er en whisky som er lagret i 16 år på bourbonfat. Dette er en lett, fruktig, floral og vaniljepreget whisky som får fram mange av bourbonfatets karakteristika. En whisky som absolutt kan anbefales.

Springbank 1997 10 år, 55,2%. Dette er en whisky som er lagret på re-charred sherryfat. Dette er en whisky med dybde. Den har sherry, krydder og røykpreg. En meget god whisky.

Bruichladdich 2002, 46%, spesialtapping for Jon Bertelsen. Den er tappet fra bourbonfat i 2009 og bærer preg av å være svært ung. Den har en lukt som fikk tankene mine til å gå i retning av oppkast. Dette er skuffende til å være en Bruichladdich. Definitivt ikke min favoritt.

Ardbeg 19 år, 52,1%, single cask, bourbonfat, refill hogshead, destillert mars 1991, tappet av Douglas Laing i Old&Rare-serien august 2010. Dette er en typisk Ardbeg som har blitt noe rundere med årene, men den har fortsatt det umiskjennelige Ardbeg-preget og en røyklukt som årene ikke har klart å temme. Dette var smakingens høydepunkt.

Til slutt sender jeg en takk til Eirik som plukket ut whiskyene og guidet oss gjennom prøvesmakingen.

Sunday 9 January 2011

Isle of Islay

The Isle of Islay er Skottlands ledende whiskyøy med åtte destillerier i full produksjon. For den som er interessert i å lære mer om øyas whiskyproduksjon, historie, samfunn og geografi, kan jeg anbefale boka "Peat Smoke and Spirit a portrait of Islay and its whiskies". Boka er skrevet av Andrew Jefford. Hva jeg ikke kan anbefale er min utvalgte nyttårswhisky, Laphroaig Triple Wood. Den er først lagret på bourbonfat, så quartercask og til slutt europeisk eik. Hva som etter første etappe med all sannsynlighet var en utmerket whisky, har etter min mening etter runde i quartercask fått for mye tresmak. Mens en siste runde i europeisk eik i tillegg har gitt for mye sherryeffekt. Jeg må si jeg kommer til å holde meg til Laphroaig 10Y, 15Y og 18Y i framtiden.